PMW in the Media
Norwegian Foreign Ministry attacks PWM, the messenger, instead of dealing with the problem of PA incitement
Share |
UD angriper varsleren i stedet for roten til problemet

For UD er det tilsynelatende mer alvorlig at direktøren til Palestinian Media Watch har en adresse den norske regjering ikke ønsker, enn at norske skattepenger går til belønning av menn og kvinner som med overlegg og stolthet har drept jøder – jo flere drepte jo større lønn. Angrepet på Itamar Marcus er svært uverdig.

Conrad Myrland

De siste årene er stadig mer av dobbeltspillet til palestinske selvstyremyndigheter og Fatah blitt avslørt av den israelske organisasjonen Palestinian Media Watch. Deres oversettelse og presentasjon av hva som formidles i palestinsk samfunnsliv på arabisk er også blitt bedre kjent i Norge, ikke minst fordi MIFF jevnlig gjengir PMWs artikler og videoer, har invitert PMWs direktør Itamar Marcus til Norge gjentatte ganger siden 2008 og har utgitt PMWs bok Dobbeltspill, Sviket mot fredsprosessen.

UD har stukket hodet i sanden

Både byråkrater og den politiske ledelsen i det norske utenriksdepartementet har gjennomgående valgt å ignorere de alvorlige tilfellene av jødehat, hyllest av terror og delegitimering av Israel som PMW har avdekket. MIFF sendte boken Dobbeltspill, Sviket mot fredsprosessen til utenriksdepartementet da den ble utgitt i sommer. Da NRK begynte å jobbe med noen av de viktigste problemstillingene i boken i vinter, hadde ikke UDs politiske ledelse gjort seg kjent med boken. Utenriksdepartementet har også unnlatt helt å svare på MIFFs invitasjon til å se nærmere på hva som formidles av den offisielle palestinske dagsavisen Al-Hayat Al-Jadida.
MIFF inviterte Itamar Marcus, grunnlegger og direktør for PMW, til Norge for første gang i 2008. Besøket førte blant annet til et nyhetsinnsalg på TV2, hvor eksempler på hatformidling fra palestinsk barne-tv ble vist. Utenriksminister Jonas Gahr Støre reagerte den gang med å benekte at norske bistandsmidler finansierer tv-innslag som formidler jødehat. Støre skal siden en gang ha påpekt at Itamar Marcus er bosetter, nærmest som en unnskyldning for å ikke ta inn over seg PMWs dokumentasjon.
Sannheten har vært kjent lenge for dem ikke har stukket hodet i sanden: Norske bistandsmidler som overføres til palestinske selvstyremyndigheters frie budsjett, går blant annet til å finansiere PA TV, hvor eksemplene på hatformidling og hyllest av terrorister er mange.
10. februar 2013 ble dette også kjent endelig for seerne til NRK Dagsrevyen. “Budbringeren [av hatformidling til barn og voksne] er en myndighet som får store beløp fra Norge,” konkluderte journalist Tormod Strand i sin reportasje.

Angrep varsler I

Mindre enn to timer etter reportasjen på Dagsrevyen fulgte statssekretær Torgeir Larsen (ap) opp Støres linje fra 2008. Han angrep varsleren i stedet for problemet. “For å komplisere litt til. Hovedkilden, Palestinian Media Watch, ledes av en israelsk bosetter. Tar ikke bort palestinsk hat, men interessant detalj,” skrev Larsen på Twitter.
Larsen har unnlatt å svare på mine tre spørsmål og kommentarer, som jeg postet på Twitter samme kveld.
1. Hva er det som gjør det mer interessant?
2. Du hadde ikke grunn til å tvile på innholdet, sa du til NRK – men er det ikke tvil du reiser her?
3. PMW er ikke hovedkilden, de har bare samlet og oversatt.
Ingen norske arabisk-eksperter, og heller ikke norsk utenriksdepartement, har noen gang reist tvil til oversettelsene som PMW leverer.

Angrep varsler II

I går intensiverte UD sine angrep mot Marcus. NRK Dagsrevyen brukte igjen PMWs avsløringer som grunnlag for en reportasje, denne gang kom det fram at Jonas Gahr Støre har feilinformert Stortinget angående palestinske selvstyremyndigheters lønn til fengslede terrorister. Journalist Tormod Strand fortalte at UD var “opptatt av å få med at grunnleggeren av Palestinian Media Watch, Itamar Marcus, bor i en ulovlig bosetting på Vestbredden, og at organisasjonen hører til på høyresiden i israelsk politikk”.
Larsen har med dette flyttet sitt angrep på varsleren fra Twitter til Norges største nyhetssending. Statssekretæren sier riktig nok i innslaget at “belønning av terror ikke er akseptabelt”, men det kan virke som om det nesten er mer alvorlig at Marcus har en adresse den norske regjering ikke ønsker, enn at norske skattepenger går til belønning av menn og kvinner som med overlegg og stolthet har drept jøder – jo flere drepte jo større lønn.

Efrat

Itamar Marcus bor i Efrat, den største bosetningen i bosetningsblokken Gush Etzion, som ligger sørvest for Jerusalem. Dette er en bosetningsblokk som alle israelske regjeringer har sagt at de ønsker å beholde på israelsk side under en eventuell grensedragning mot en palestinsk stat. Efrat ligger derfor også vest for sikkerhetsbarrieren. Allerede i det siste årtusen før Kristi fødsel var Efrat en nabolandsby til Betlehem, i kjerneområdet Judea som i mange hundre år var under sammenhengende jødisk suverenitet.
Gush Etzion ligger øst for “den grønne linje”, og derfor anser den norske regjering bosetningsblokken for å være “ulovlig”. Alle jøder som bodde i området før 1948 ble fordrevet av den jordanske hæren under krigen i 1948, det vil si de heldige som ikke ble massakrert. Da Israel erobret området i en lovlig forsvarskrig i 1967, flyttet etterhvert jøder som hadde bodd i området før 1948 tilbake til sine privateide eiendommer. Siden har folketallet økt til omkring 70.000.
Israel har i forhandlinger tilbudt å gi palestinerne erstatningsområder fra selve Israel for å kunne beholde bosetningsblokker som Gush Etzion i en grensedragning.

Uverdig

Statssekretærens angrep på Itamar Marcus er uverdig. Sammen med sine kollegaer har Marcus avdekket graverende ting om hvordan palestinske selvstyremyndigheter benytter norske bistandspenger. Det mest overveldende beviset er samlet innenfor permene til boken Dobbeltspill, Sviket mot fredsprosessen. De siste ukene har vi også fått sett noe av dette på NRK Dagsrevyen. Da kan ikke regjeringen stikke hodet i sanden og si at dette kan vi ikke ta så nøye fordi varsleren bor på en adresse vi ikke liker.
Hva burde vi egentlig kunne forvente å høre? Palestinske selvstyremyndigheter har tidligere løyet for oss angående lønn til terrorister. Takk til Palestinian Media Watch som har avdekket dette, burde Larsen ha sagt.
Og han burde ha lagt til: Hatformidlingen i statsfinansierte og statskontrollerte medier har vært mye mer omfattende enn vi har vært klar over. PMWs avsløringer kan hjelpe oss til å legge riktig press på palestinske ledere slik at det blir en slutt på dette. Innsatsen til Itamar Marcus er slik et arbeid som hjelper oss i retning av en ekte fred på lang sikt.
I stedet lider Itamar Marcus skjebnen som mange varslere lider.
MIFF er kjent med at Itamar Marcus reagerer svært sterkt på UDs påstander.
- Å bo i Efrat er lovlig i følge FNs resolusjon 242 og til og med etter Oslo-avtalene. Det er umoralsk og injurierende å anklage meg for å ha en “ulovlig” adresse, skrev Marcus torsdag kveld.

Politisk nøytral

Palestinian Media Watch er et politisk nøytralt forskningsinstiutt, med medarbeidere fra flere steder i Israel. En av de nærmeste medarbeiderene til Marcus, analytikeren Nan Jacques Zilberdik, bor i den israelske byen Rishon LeZion. Zilberdik er medforfatter av boken Dobbeltspill. Vil hennes bostedsadresse få Torgeir Larsen til å ta avsløringene om jødehatet og belønningssystemet for terrorister som regjeringen er med på å finansiere mer seriøst?
Når andre regjeringer blir konfrontert med de viktige varslingene som Itamar Marcus har kommet med, reagerer de ikke med å angripe mannen som bare har oversatt hva palestinerne selv formidler til sine egne. I 2007 holdt USAs daværende utenriksminister Hillary Clinton en felles pressekonferanse med Itamar Marcus i det amerikanske Senatet, i anledning en rapport PMW hadde laget om palestinske skolebøker.
Fra 1997 til 2000 var Torgeir Larsen ambassadesekretær ved det norske representasjonskontoret hos overfor de palestinske myndigheter. Han har også jobbet for Dagbladet.